http://huin.uib.no/~huin105_2007_08/?page=frontpage

I denne oppgaven skal jeg ta for meg nettsiden til Verdens Gang (http://www.vg.no) hvor jeg skal evaluere brukervennligheten ved å studere nettsiden og finne elementer ved den som er regnet som dårlig eller bra design i henhold til boken ”Don’t make me think” av Steve Krug.

Jeg går gjennom nettsiden ved å ta for meg enkelte scenarioer for hva en generell bruker eventuelt forventer å finne på nettsiden og deretter evaluere til hvilken grad av vanskelighet det var i å nå målet.

Førsteinntrykk

VG Nett er sikkert som de fleste kjenner til en utgave av papiravisen Verdens Gang på World Wide Web. For mange kan nok denne nettsiden ved første blikk vekke liten interesse på grunn av alt reklameinnholdet man møter når man går inn på denne nettsiden, alle de ulike annonsene på nettsiden gjør den i stor grad til en uoversiktlig og lite praktisk oppbygd nettside. Samtidig er det ikke alltid like lett å identifisere nettsiden som VG sin hjemme side på grunn av at banneren forsvinner inn i mellom all reklamen som er plassert på nettsiden.

Nyhetsinnholdet er plassert i en søyle på midten av nettsiden og der også med en del reklame i mellom, men for at brukeren skal rette oppmerksomheten til den siste saken som er lagt inn har de uthevet overskriften til den siste artikkelen i en nokså stor skriftstørrelse i forhold til resten, som gjør at brukeren mest sannsynlig fokuserer på denne delen av nettsiden når man kommer inn på den. Hadde det vært litt mer diskré bruk av reklameannonser så ville nok denne nettsiden trolig appellert til enda flere, men til tross for disse negative sidene ved nettsiden så virker den til å være relativt populær som trolig kommer av renommeet til VG.

Navigasjon

Navigeringsmulighetene til nettsiden er plassert til venstre på nettsiden hvor man har delt inn linkene i forkskjellige kategorier, for eksempel ”Sport”, ”Rampelys”, ”Økonomi”, og så videre. Samtidig har dem delt inn disse ulike kategoriene inn i forkjellige farger som gjør dem lettere å skille fra hverandre, men samtidig som den gir et litt uryddig preg over nettsiden. Et annet uroelement ved nettsiden er at flere av reklameannonsene innholder egen navigering og meny som tidvis kan forvirre brukeren.

Det er forholdsvis lett å finne frem hvis man vet hva man ser etter og har kjennskap til nettsiden, men når det gjelder navigasjonsmulighetene med bruk av tilbake knapp eller lignende, så eksisterer ikke slik navigering på selve nettsiden, da må man bruke nettleserens navigeringsverktøy.

Med fokus på utformingen av linkene på nettsiden, så varierer dette i stor grad over hele nettsiden, noen linker er utformet som knapper, mens andre linker er av helt enkel tekst. Så veldig ofte er det ikke helt intuitivt hva man kan og bør klikke på for å komme videre.

Hvis jeg skulle designet denne nettsiden ville jeg gjort den mye mer minimalistisk hvor jeg for eksempel brukte samme fargevalg over hele menyen og samme mal på alle linker ellers, i tillegg ville jeg lagt inn en navigeringsmulighet med for eksempel en slags tilbake knapp. Ved å gjøre dette gir man brukeren mye større oversikt over hva som kan gjøres og ikke gjøres på nettsiden. Så ville jeg kanskje i tillegg fremhevet på en måte det som er mer viktig/nyttig, slik at brukeren finner lettere fram til saker som han eller hun muligens ser etter.

Søkemotoren på nettsiden fungerer relativt bra, men er ikke av den enkleste sorten. For det første kan den nok for mange være vanskelig å legge merke til på grunn av alle annonsene som omringer den. For det andre er den mye mer avansert enn den bør og kan være. Selve boksen som inneholder søkemotoren har to tekstfelt, den ene for søking på nettet og den andre for søking på VG Nett internt. I tillegg er det en hel del linker til tilfeldige søkeord mellom disse to søkeboksene. Alle disse elementene skaper en uryddig utforming på søkemotoren som i følge Steve Krug skal være så enkel som mulig.

Effektiv og forståelig?

Som Steve Krug beskriver i boken, så ”leser” man ikke nettsidene for så å nøye vurdere hvilken link man skal trykke på, men som regel skummer man gjennom nettsiden og klikker på den første linken som vekker oppmerksomhet i håp om å finne noe av interesse. VG Nett gir brukeren til en viss grad muligheten til dette med å lage klare og definerte overskrifter på artiklene som dermed uthever seg mer enn mange andre elementer på nettsiden. Men samtidig er det en del ”støy” på nettsiden som kan gjøre det vanskelig for brukeren å skumme gjennom nettsiden. Videre er det også brukt en hel del ord som for mange trolig ikke er forståelig uten at man trykker på linken for å finne ut hva som skjuler seg bak, eksempler på dette er ord som Listefeber, Orooni, Kick of Manager, og så videre. Alle disse ordene finner man i menyen til venstre på nettsiden.

Brukerscenario

Per har fått høre at for noen uker siden var det en artikkel på VG Nett som var til stor interesse for han som han gjerne vil finne igjen og lese. Han går inn på VG Nett og begynner med å se i menyen om han finner en link med passende navn for eldre artikler, men finner ikke noe av interesse der. Så forsøker han å søke etter artikkelen, men uten å vite noen nøkkelord i artikkelen, så har han store problemer med å finne ut hva han skal søke etter, dermed gir han opp og bestemmer seg heller for å sende en e-post til VG Nett for å se om de kan spore opp artikkelen for han. Han begynner med å se etter kontaktinfo til VG Nett i menyen til venstre på nettsiden. Med første overblikk finner han ikke noe relatert til slik informasjon, men til slutt finner han en link i menyen med navnet ”Info om VG”, så han trykker på denne og der ligger det en link til venstre i en ny meny som heter ”Kontakt oss”. Per finner ingen e-post adresse som kan ta i mot slike henvendelser og velger heller da å ringe. Heldig som han er, så klarer han å spore artikkelen etter mye unødvendig utforsking av VG Nett sin nettside.

Den eneste måten jeg fant for å kunne se i eldre artikler var ved å trykke på søke knappen uten noe tekst i søkeboksen, da kommer man til en ny side hvor man kan velge kategori, år og emne i en meny på venstre side av nettsiden.

Konklusjon

VG Nett er en stor og innholdsrik nettside med mange valgmuligheter, men nettsiden er lite ryddig satt opp har mange egenskaper ved seg som kunne vært unnlatt. Mange av linkene fører til ”nye” sider som har en helt annen struktur og design enn hovedsiden. Dette gjør nettsiden inkonsistent og vanskelig å navigere. Med et mer ryddig oppsett og bedre navigasjon kunne nok denne nettsiden ha steget flere hakk i brukeropplevelse.

Postman Blues

Trykk her for å gå til nettsiden

Link til siden min

Kilde til diktet

Kilde til bildet

Jeg har valgt å analysere nettsiden for det politiske partiet Arbeiderpartiet (Ap). Jeg har valgt denne nettsiden fordi den har en del egenskaper ved seg som kan relateres til pensum i HUIN105. Jeg kommer til å gå stegvis gjennom nettsiden og analysere deler av den som utpeker seg som relevant for denne oppgaven.

Grafisk design og brukergrensesnitt

Det første mange mest sannsynligvis legger merke til når man kommer inn på arbeiderpartiets nettside er banneren som inneholder logoen til partiet og forskjellige bilder som ser ut til å symbolisere noen av standpunktene til arbeiderpartiet. Banneren er konstruert på en slik måte at bildene forandrer seg i et visst tidsintervall samtidig som ordene til hvert bilde forandrer seg. Disse tre ordene er likhet, solidaritet og frihet, som kan forstås som en beskrivende diskurs i forhold til hva partiet står for. Bildene som ser ut til å være et gjennomgående design på nettsiden, er av fire forskjellige kontekster, det første bildet man ser er av to skolebarn på en gangvei med frodig grønt gress rundt dem, noe som muligens forteller at partiet er opptatt av oppvekst og skolegang, som igjen kan henvende seg til norske familier og kan for mange sikkert tolkes som en argumenterende beskrivelse fra partiet. Det andre bildet er av et fiskeoppdrettsanlegg som kan tolkes som om at arbeiderpartiet fokuserer på støtte til kyst-Norge og fiskeriindustrien i tillegg til at det kan gi en fremstilling på at arbeiderpartiet fortsatt er for arbeiderne og beskriver hva deres ideologi er. Videre er det et bilde av en smilende eldre dame og en tilsynelatende sykepleier sammen, dette kan tolkes som om at arbeiderpartiet etter alt å dømme viser sin dedikasjon til å støtte den eldre generasjonen i Norge og helsevesenet. Helt til slutt er det et bilde av partilederen i arbeiderpartiet, Jens Stoltenberg, som sikkert for mange oppfattes som en folkelig og utadvent person. samtidig som han er en godt kjent person i media. Samtidig som alle bildene er av forskjellige kontekster, har de ett felles trekk, de har alle en form for rosemaling på hvert av bildene, som muligens for noen kan virke som typisk norsk, som igjen kan tolkes som tradisjonalisme. I all hovedsak ser det ut til at de fleste bildene fra banneren faller under det konnotative begrepet, dette fordi de fleste bildene ser ut til å ha et budskap og et symbol for hva arbeiderpartiet står for.

Logoen for siden er en rød rose med hvit farge inni, noe som gir et nokså stort preg på nettsiden, det meste av nettsiden er designet med røde rammer og røde overskrifter/lenker med en hvit bakgrunn og noe blått innimellom som kan være et symbol på det norske flagget. Den røde rosen som er symbolet til arbeiderpartiet er ifølge arbeiderpartiet selv et symbol på solidaritet og frihet som man kan kjenne igjen fra banneren. Som det står på nettsiden, så har ideen om en rose som symbol sitt utspring i arbeiderbevegelsens doble kamp; for brød og kultur, som igjen kan tolkes som en beskrivende diskurs. Videre står det at for Det norske Arbeiderparti forener rosemerket arbeiderbevegelsens historie og internasjonale tilknytning med den norske, sosialdemokratiske velferdsmodellen. Den denotative siden ved rosen er muligens bare at den skal forestille en rose. Som tidligere nevnt er rosen for arbeiderpartiet et symbol på solidaritet og frihet som kan være den konnotative siden ved rosen.

Nettsiden i seg selv er ryddig og velformet, øverst har man en banner med en meny under og en søkeboks over som er tilstede hele tiden, til venstre er det en liste over forskjellige lenker man kan trykke på, disse lenkene forsvinner når man navigerer seg vekk fra forsiden. Til høyre er det noen sammendrag av siste artikler på siden samt en ”rull-ned”-meny hvor man kan se noen av arbeiderpartiets budskap, denne menyen er statisk på samme sted uansett hvor man er på nettsiden. Det er ikke noe spesielt ved navigasjonen som utpeker seg, det vil si at det virker ikke som om at de prøver å lokke oss til noen spesielle deler ved nettsiden. Nettsiden er for det meste preget av rødt som mange kanskje assosierer med varme, lidenskap, kjærlighet og så videre. Men for mange kan denne fargen også skape andre assosiasjoner, dette kan for eksempel være blod, flamme, død, djevelen, og så videre, slike assosiasjoner vil mest sannsynlig bli skapt av personer som er sterkt uenig med politikken til arbeiderpartiet eller lignende, dette er altså på grunn av ulik sosial diskurs.

Hvis man ser på bildene som er på nettsiden så kan man se en likhet mellom de fleste bildene på nettsiden, alle ser ut til å smile. Dette er kanskje bare en tilfeldighet, men en slik fremstilling av personene gir muligens for noen en trygg og god følelse ved å være på nettsiden.

Metaforer og ideologiske budskap

Designet og utformingen av siden gir ingen spesielle inntrykk på bruk av noen metaforer, derimot hvis man går gjennom noen av artiklene, så kan man til tider støte på bruk av metaforer i en tekstbasert sammenheng, et eksempel på dette er i en artikkel om enhetsskolen og det flerkulturelle samfunn.

”Å være norsk vil ikke lenger entydig si å være hvit, blond, blåøyd og protestant. Dagens nordmenn kommer fra mange land, har flere farger og ulik tro. Det norske fargekartet endres. Alle vil hver dag møte landsmenn som også er minoriteter, folk med avvikende livsstil, med opphav i andre verdensdeler. Endringen er uvendbar. Det er – om jeg kan tillate meg en metafor, hr. president – som å blande fløte i kaffen: Når den først er i, kan du ikke ta den ut!”
(Gudmund Hernes i Stortinget 31. oktober 1995 om Enhetsskolen og det flerkulturelle samfunn)

Når det gjelder det ideologiske budskapet på nettsiden, så ser det ikke ut til at det er så mye som uthever seg med et slikt budskap utenom banneren. Det er lite bruk av moderne internett teknologier som Flickr, blogging, YouTube, eller lignende. Det eneste man kan se av slik teknologi på denne nettsiden er RSS (Rich Site Summary) som gir brukeren en direkte oppdatering på ferske nyheter fra nettsiden.

Kilder

• Arbeiderpartiets nettside

http://www.arbeiderpartiet.no

• Gudmund Hernes i Stortinget 31. oktober 1995 om Enhetsskolen og det flerkulturelle samfunn. (2006)

http://www.dna.no/index.gan?id=61780&subid=0

- Hattrick

- Gamer

- SK Brann

- Gametrailers

- Bergens Tidene

- Bergens Avisen

- VG Nett

- Dagbladet

Databaseteknologi og tekstbehandling har ofte vært sett på som vidt forskjellige anvendelsesområder for IT, basert på forskjellige teoretiske grunnlag og metoder. Det har også vært hevdet at XML gir en mulighet til å forene det beste av begge typer teknologi.

Drøft disse påstandene med utgangspunkt i Bourrets artikkel ”XML and Databases”, fortrinnsvis med fokus på muligheter og begrensninger i bruk av databaseteknologi for representasjon og prosessering av større samlinger ”semi-strukturerte” XML-dokumenter i form av f.eks. historiske eller litterære tekster.

Referanser

Referanse: Ronald Bourret: ”XML and Databases”, 1999-2005 http://www.rpbourret.com/xml/XMLAndDatabases.htm

Referanse: Robin Cover: “XML and Databases”, 2005
http://xml.coverpages.org/xmlAndDatabases.html

Referanse: C. M. Sperberg-Mcqueen: “XML and Semi-Structured Data”, 2005
http://www.acmqueue.org/modules.php?name=Content&pa=showpage&pid=339

Referanse: Sebastian Rahtz: “Electronic Textual Editing: Storage, Retrieval, and Rendering”, 2006
http://www.tei-c.org/Activities/ETE/Preview/rahtz.xml

Men hvordan vil denne virtuelle verdenen fungere som et undervisningsverktøy? Ved å konstruere en verden ut fra en bestemt målgruppe, som for eksempel språkstudenter, så kan nok denne virtuelle verdenen gi studentene en brukbar plass for å utøve sine språklige ferdigheter. Men er det like så bra som å utføre undervisningen i et tradisjonellt klasserom? Fordelene med denne virtuelle verdenene vil nok være at studentene føler seg tryggere bak skjermen og bak avataren som brukeren styrer i den virtuelle verdenen. Denne trygghetsfølesen gjør muligens at studenten blir mer frigjort og dermed utøver språkkunnskapene mer enn hva han eller hun ville ha gjort foran læreren. Så lenge den virtuelle verdenen skapes som en intuitiv og konstruktiv læringsplatform, så vil denne undervisningsformen kunne delvis erstatte mange av dagens tradisjonelle undervisningsformer.

Skisse til semesteroppgave

Jeg har hele veien tenkt å skrive en oppgave innefor tekstkoding. Jeg ser for meg at jeg kommer til å skrive en oppgave om problemstillinger med bruk av tekstkodingsteknikker ved bruk av avanserte tekster. Det vil si tekster som er vansklig å kode ut fra utformingen på teksten, det kan være tekster som har en så spesiell struktur at “må” fremstilles som et bilde eller lignende.